Jeg går gatelangs og bekjemper søndavinden for hvert steg jeg tar. Bølge på bølge med sludd og regn feier jeg bort med paraplyen. Vinden snur for å angripe meg bakfra, heldigvis er hetten oppe og jeg kan fortsette uanfektet. Jeg ser Galleriet like foran meg, straks framme, om 5 sekunder er jeg inne i varmen. Like før jeg passerer skyvedørene i inngangspartiet får jeg en rett høyre i ansiktet. Tåken ligger tett, jeg ser grå ansikter rundt meg, kalde fingre tviholder på små glødende pinner. De stive maskene lemper ut tykk grå røyk, fjortissene står på hjørnet og blåser ringer. Jeg holder pusten, det klør i halsen, bare to steg til. Jeg er inne, jeg er trygg.
Tusen takk for at dere står rett utenfor dørene og forgifter oss alle med deres egen uvane.
Herlig! En lang og god treningsøkt er over, jeg er søkk våt av svette, tvers gjennom sliten. Etter en banan og dusj er jeg klar for å få litt frisk luft i ansiktet. Jeg åpner ytterdøren, men ser ingenting. Det er bare en grå vegg av tobakksrøyk. Der står de alle som en, rett utenfor døren og fyrer opp, jeg må holde pusten igjen. Først femten meter senere kan jeg trekke inn frisk luft i lungene.
Takk skal dere jammen ha for at dere står rett utenfor døren og forgifter oss alle med deres egen uvane.
Lenge leve røykeloven-
-
Lenge leve røykfritt inngangsparti!
