I dag leverer jeg særemnet om Henrik Ibsens samtidsdrama. Og det føles Herlig!
Poster forordet her til allmenn forlystelse.

Hedvig er villanden! - Forord

Henrik Ibsens penn har farget verdenslitteraturen helt fra hans første utgivelse, Catalina, i 1850. Norske studenter har lenge fått bryne seg på hans samtidsdrama i søvnige norsktimer med lovnader om lekseprøve etter at stykket er gjennomgått. Norsk fjernsynsteater gav norsklærere et nytt hjelpemiddel til formidlingen av Ibsens mange mesterverk, og dem er det mange av, for det har alle disse norsklærerne sagt.

Selv har jeg gjennomgått Vildanden to ganger tidligere. Begge gangene har vi konkludert med at Hedvig Ekdal er villanden, og selvsagt er hun det, men det nye i år er; de er alle villender. Hvorfor har jeg ikke sett dette tidligere? Det er ikke vanskelig å se, vel er jeg et par år eldre, og noe mer moden, men det er da tydelig nok. Enda mer passende er det nok å spørre seg: Hvorfor har vi ikke blitt fortalt dette tidligere? Trodde mine tidligere norsklærere at klassen ikke var intelligent nok til å se helheten i Ibsens tett sammensydde dramatiske verker? Eller var de kanskje uten evne til å se dette selv?

Derfor er det veldig gledelig å få en ny mulighet til igjen å være den fjerde veggen i Ibsens titterskapsteater. Jeg forstår nå mer hvilken stor dramatiker Ibsen faktisk var, at alle i persongalleriet spiller sin rolle ”fullt og helt, ikke stykkevis og delt”. Og de er alle viktige for at budskapet skal bringes fram til tilskuerne. hvert et ord spiller en vital rolle. Det er passende å nevne det gamle kinesiske ordtaket ”Yi zi qian jing”- et skrevet ord er verdt tusen stykker gull (1, Adeline Yen Mah- a thousand pieces of gold). Ordtaket stammer fra omlag 250 f.kr. og bygger på historien om Kong Zhengs statsminister Lü Buwei, som i et forsøk på å distansere seg selv fra sin handelsbakgrunn samlet de beste skrifter, skrevet av 3000 lærde som gjestet palasset, i en bok på 26 kapitler, 160 essay og 200,000 ord. Han påstod dette verket å være ”leksikonet over all kunnskap i øyeblikket”. Han titulerte verket ”Vår- og høstårbok for huset Lü” og fikk så dette gravert inn over byporten til Xianyang. Tusen gullstykker hang over teksten, sammen med en notis som sa at denne summen ville bli gitt til den som kunne forbedre dette litterære verket ved å fjerne, eller legge til et enkelt ord.

Selvsagt var det ingen som dristet seg til å utfordre statsministerens skrevne ord, noe som har gjort sitt til at det fortsatt kommer på trykk i sin originale form. I dag brukes dette ordtaket til å beskrive en litterær juvel, noe Ibsens verker i sannhet er, uavhengig om man liker hans drama eller ikke, uavhengig om man tar hensyn til Knut Hamsuns kritikk av Ibsens karakterer som firkantede og enkle(2, Knut Brynhildsvoll-Hamsun contra Ibsen), kommer man ikke unna det faktum at Henrik Ibsen var en mester i sitt fag, og er en del av verdenslitteraturen.